Carita av Røssmyras anetre. Del II

Carita av Røssmyra 8 uker

Stamtavle til Carita av Røssmyra (klikk for større bilde)

 

Nederst til høyre i stamtavlen over, har vi Austbakken’s Vilja, og vi følger denne linjen langt tilbake:

Stamtavle-Austbakken’s Vilja

Heika

Øystein og Heika med premier fra Nord-Norge prøven. Heika ble også i 1978 godkjent som ettersøkshund.

Carita av Røssmyras tipp tipp tipp oldemor var min første Heika, født 24.07.1973, og for min del startet det hele her. Heika var etter Bolundens Bandit og Tors Senta, og Jan Børje laget en håndskrevet stamtavle 5 gerasjoner bakover. I disse dager var det jo ikke noen form for digitalisering, og dette var et møysommelig arbeide.

Stamtavle for Heika (klikk for større bilde)

Det finnes ikke mange bilder av disse gamle hundene, men Jago v Valkenhus var innført fra Tyskland til Danmark. En flott hund, som ga godt avkom, og han var oldefar til  Heika.

Jago v. Valkenhus

Brunbakkens Sep (285603) – bestefar til Heika

Litt om historien til Strihåret Vorsteh og Carita av Røssmyras anetre . Del I

Del I

Vil jeger du være til gammen og gavn,
hold viltet i ære og hjelp det i savn.
Skyt ikke i blinde,
skyt aldri i flokk
og legg deg på sinnet litt bytte er nok!
Men – gikk du i blinde,
satt ditt skudd ei som tanken,
så hold deg en hund
som kan redde skavanken.

Dette verset kan stå som motto for den ansvarsbeviste jegeren, og er skrevet av Hans Israelsen som grunnla arbeidet med SV i Danmark.

(Kilde: Ruhåret hønsehund av Olaf Poulsen.)

Først i 1873 begynte planmessig avl av SV, men jakt med strihår har vært drevet lenge før dette, men uten noe bestemt raseavl.

Strihåren ble dannet på den måten at men satte en standard for det man ønsket, og brukte både fuglehunder og andre for å nå målet, slik som jaktpuddel og griffon.

Ser vi litt på historien opptrådte vorstehhundene tidligere i Norge enn de engelske rasene, men ble snart utkonkurrert. Først langt inn i forrige århundre fikk vorstehhunden en ny oppgangsperiode.

Ruhåret hønsehund som den tidligere ble kaldt er en av våre yngste raser, selv om det finnes beretninger om ruhåret jakthunder i germansk lovgivning fra det 5. århundre; det var en strihåret hyrdehund, som ble brukt til å jage kveg, og beskytte hjemmet i tillegg til jakt. Denne hunden ble krysset med korthårete jakthunder, og vi fikk en ruhåret hund som ble kalt Berbet. Dette skjedde flere steder i Europa. Italia snakket om Spinone, i England om russisk pointer, i Frankrike om Griffon eller Berbet. Felles her er at alle disse hundenes jaktlige egenskaper ble videre brukt i krysningen sammen med tysk jaktpuddel, til den rasen vi har i dag. Her spilte også apportegenskapene en stor rolle.

Jeg vil også nevne noen sosiale og praktiske hendelser som kom til å spille en avgjørende rolle i dannelsen av strihår. Fram til 1850 bestod Tyskland av mange hundre hertugdømmer. Hertugene og deres venner eide all jord, og derfor ble jakt og hundeavl drevet utelukkende av denne eksklusive overklasse. Den økonomiske elite har alltid estetiske idealer, de liker pene ting og har stilsans. Derfor var disse menneskene nøye med at jakthundene skulle være pene i tillegg til å være gode. Da Tyskland ble samlet ble store landeiendommer lagt under staten, og den alminnelige mann fikk anledning til å jakte. Hans ideal var hunden som brakte mest fugl i skreppen, og utseende spilte mindre rolle. Etter dette begynte raseavl, d.v.s. å renavle etter kriterier satt av dommere.

I 1888 ble det i Tyskland opprettet en spesialklubb for rasen, som ble kalt tysk griffon.

En person i Tyskland ble kjent som «Hegewald», og han har æren for at det ble jobbet videre med rasen, slik at den fikk bedre fart, og at den kunne motta dressur. Til dette arbeidet brukte han pointer og jaktpuddel.

Dette skulle være en allsidig brukshund, robust og kunne brukes til all slags jakt. Hundene skulle ha et stritt hårlag som skulle beskytte den i dårlig vær, ufremkommelig terreng, og mot kulde under vannapport. Etter forsøk med div. kryssinger ble det i 1902 dannet en forening, og disse folkene utviklet den rasen vi i dag kaller Strihåret Vorsteh. Klubbens motto var: Oppdrett som du vil, men skap fremgang og fortell ærlig hva du har brukt.

Allerede i 1880 kom de første griffons til Danmark, og i 1928 ble Dansk Griffon Klub stiftet, og som senere ble endret til Dansk Ruhår Klub.

Hans Israelsen fra Nordjylland var den første i Danmark som begynte med planmessig avl av SV. Allerede i årene 1902 – 1921 drev han avl med hunder innført fra Tyskland. I 1922 innførte han nytt avlsmaterale, og grunnlag sin kennel Nimrod. Han avlet nå kun på tisper som hadde oppnådd 1.pr. på utstilling. Hans Israelsens oppdrett har hatt stor betydning for den senere avlen i Danmark, og særlig en parring med den tyske hunden Siger Arco Auenheim som ble innført til Sverige.

Til Norge kom SV fra Danmark, og noe fra Tyskland, og Norsk Vorstehhundklubb ble stiftet i 1936.

Det store problemet i dag er det samme som for 40 – 50 år siden, hårlaget. I et kull kan det stikke seg opp en valp med for mye pels, eller en helt korthåret uten skjegg og bryn. Ellers har vi vel fått fram hunder som rører på seg og fullt ut tar opp kampen med de engelske rasene.

Austbakken’s Kennel ble startet i 1974, og mine to første hund var Eraaks Carita fra Kåre Lotsberg og Heika kjøpt fra Ingvar Heidlund i Jønkjøping. Heika var bl.a. med på vinnerlaget høyfjellspokalen -81.

Jeg hadde et nært samarbeide med Jan Børje og Bolundens Kennel på Gotland, og som den militær han var hadde han nøyaktig orden i «sysakene». Hunder var kartotekført, og stamtavler ble nøyaktig nedskrevet for hånd, da dette var lenge før dataen sin tid. Jeg kan derfor nå vise anetre langt tilbake i tid. (Kommer i del II)

 

En fantastisk sommeren er over, og jaktprøvene er i full gang.

Hundene har i sommer fått brynt seg på Fäviken Game Fair, hvor Joyce deltok på dressurkurs med Mathias Westerlund, og
Heika deltok på apportkurs med Anders Nicklason. Vi har også deltatt på apportprøve i Orkdalen hvor Heika fikk 2. AK apport, men 
på apportprøven til Vefsn JFF på Kvalforssætra ble det 2 x 1 AK apport på Heika, og 1 UK apport på Joyce.

Virvatnet 24. – 26.03.2006

Her er et lite «reisebrev» fra en flott helgetur vi hadde da vi besøkte Rana Jeger- og Fiskerforening sin hytte i Virvatnet.

>
Både folk og dyr kan ha det ganske så komfortabelt med det rette utstyret. Og Eros syntes det var helt greit å sitte på scootersleden.


Hytta, som er i samme bygg som turistforeninga sin hytte, ligger fint til ved enden av Virvatnet.
RJFF har i underkant av 25 m2, så det er ikke all verdens plass, men hvis alle er enige er det 4 køyeplasser + sofaen i stua.
Kjøkkenet inneholder alt du trenger, så her er det bare maten (og fisken) som mangler.
Stua er koselig, selv om det på dette bildet kanskje virker en smule uryddig. God plass for å henge fra seg klær. Og i sofakroken kan man slappe av etter en lang dag i fjellet.


Her er to glade iskfiskere etter endt fangst på isen.
Vi derimot tok isfiske svært med ro.God å se at det er en del ryper i fjellet, så vi lot hundene springe på tampen før båndtvangen igjen setter begrensninger.

Dressurkurs

 

Æra og mor er nå ferdige med dressurkurset som ble utmerket gjennomført av instruktør Torbjørn Hansen.

Kurset gikk over 8 kvelder, fordelt på 3 måneder. Siste kveld bar det ut i Rana JFF’s treningsterreng i Heinbergelva, hvor vi kan slippe våre jakthunder fra 01.august.
Her fikk vi se hvordan vårt håp oppførte seg i jakt-/prøvesammenheng.

Det har vært fint å se hvordan Æra har utviklet seg gjennom kurset, selv om det enda er et stykke igjen. Hun er enda ung (fyller 12 mndr. 20.08.03), så nå har vi fått en fin start.

Mye fugl var det ikke i terrenget, men 
Austbakken’s Z’ TIRIL fant den eneste rypa vi så, og på en jaktprøve ville nok dette ført til 1.pr. UK.

Bildene nedenfor viser utsikt over Lille Kaldvatn, samt deltakerne under kaffepausen.

 

Austbakken’s Vilja er HD-fri

Skal HD-avlesning hos NKK være som LOTTO?

Så har det skjedd igjen, rot og feil med avlesningen av røntgenbilder hos NKK.

Austbakken’s Vilja fikk første gang hoftene sine røntgenfotografert 12.01.99, og svaret kom etter 14 dager, svak HD begge sider. Dette var en nedtur for oss, men ikke verdens undergang. Vilja er en koselig og grei turkamerat, en god jakthund, og hun har fått flere fine premieringer på jakt-/apportprøver, så selv om avl nå var utelukket så ville vi beholde henne.

Men jeg slo meg likevel ikke helt til ro med denne HD-diagnosen. Tidligere erfaringer med NKK og deres avlesninger hadde gjort meg skeptisk, så da jeg skulle fotografere unghunden Winnie, ble Vilja også med for refotografering 10.07.00
Svaret på at Winnie var HD-fri mottok jeg etter ca. 14 dager, men svaret på Vilja lot vente på seg. 
Den 15.08.00 sendte jeg en mail og etterlyste svaret, men da svar ikke umiddelbart kom ringte jeg NKK den 17.08. Her hadde det skjedd en fatal feil hos NKK, to bilder var blitt forbyttet. D.v.s. at en annen hund som hadde fått Vilja’s resultat var «lykkelig uvitende» om at den hadde svak HD. Kanskje ikke så rart at NKK ventet i det lengste med at dette skulle komme for en dag.

Hvordan har så NKK håndtert denne saken? Jo, ikke helt ryddig, og noe arrogant sett fra vår side.
I brev av 28.08.00 fra generalsekretær Ole-Arvid Fosmo beklager de alltids feilen og tilbyr seg å dekke utgifter til refotograferingen, noe de også har gjort.
Og i brevet står det: «Årsaken til den feilen som oppstod vet vi ikke utover at det var en ren mennesklig feil som ble gjort. Heldigvis er det første gang i løpet av alle de år vi har avlest røntgenbilder at noe slikt har inntruffet, men når det skjer, har vi ikke noe valg utover at vi må sikre at vårt register ikke er diskuterbart og også korrekt.»

Pr. dags dato (11.02.02) står fortsatt Vilja i NKK’s register med HD, og raseklubben har fortsatt ikke mottatt noen endringer fra NKK.
I brev av 19.11.01 skriver generalsekretær Fosmo: «Til saken kan vi og bare gjenta vår beklagelse på den forbytting som opprinnelig fant sted, men tillater oss fortsatt å fastslå at dette var første gang noe slikt har skjedd, slik at de store endringer i etablerte rutiner ser vi da ikke behov for på denne bakgrunn.
Til det avleste resultat ble dette som alle andre oversendt raseklubben, men hvordan raseklubben gjør mottatte HD-resulteter videre kjent påvirkes/bestemmes ikke av oss. Hva som derfor har blitt trykket i for eksempel «Fuglehunden» (eller hva som ikke er trykket) kan vi derfor dessverre ikke besvare.» sitat slutt.

Når noe slik skjer, burde vel NKK gjennomgå sine rutiner, og sørge for bedre kvalitetssikring.

Vedkommende hannhund med HD står fortsatt som godkjent avlshund, og har fått forespørsler om parring. Men som den bevisste hundeeier selvsagt takket nei til. 
Hundeeieren satset stort på unghunden, og brukte mange penger på utstilling og jaktprøver. Burde ikke NKK tilby en viss form for erstatning?

Ellers vil jeg referere til innlegg i Fuglhunden nr. 2 og 3/2000 (brev og innlegg) ang. HD-avlesning.

WINNIE på dressurkurs


Rana JFF arrangerer hvert år gratis dressurkurs for sine medlemmer. Dette er et flott tiltak,
som langt flere skulle benyttet seg av. Instruktøren var i år en ung dame som heter Hege Johnsen
og har drevet med dressur av politihunder.

Hege Johnsen viser hvordan man kan få hunden til å ta apportbokken.

Hittil har vi lært hvordan sitt, ligg og innkalling skal innøves, og i tillegg har vi 
også vært litt innom apport.

Og etter 4 kvelder synes jeg allerede vi har fått godt tak på treninga, samt at sosialtrening 
også er fint for Winnie.

Her er flere bilder fra mandagens trening, hvor et surt og kaldt vær med sterk vind dessverre
la en demper på det hele.


Winnie og far sjøl.

Kullsøster Austbakken’s WIRA og eier Jøran Edvardsen

WINNIE PÅ RYPETELLING

Lørdag 12.august 2000.

I år var vi for første gang med på rypetellingen som RJFF utfører for Statskog.
Vi, d.v.s. Johs. Horsfjord med sine 2 engelske settere, Gunnar Skår med sine 2 gordon settere, samt far, Winnie og Vilja hadde fått tildelt terrenget forbi Virvatnet og helt inn til svenskegrensen. 
Det ble en lang mars, men vi hadde en fin dag i fjellet. Rypene derimot var det ikke så veldig mange
av, og det sies at det er betraktelig mindre enn i fjor.


Virvatnet.

Utsikt mot Vindelkroken.


Lunchpause ved Bones.