Denne helga har vi kjøret totalt 150 mil for å delta på høyfjellsprøve i Ristem i Nord Sverige.
Dette er en prøve som dømmes i utgangspunktet som en vanlig høyfjellsprøve, men her nytter det ikke med et apportbevis i baklommen.
Vi tar med oss poengene fra spor og vannapportprøven vi deltok på sist sommer, men for å få godkjent premiegrad må hunden også apportere på kastapport m/skudd.Vi startet med både Vilja og Winnie på lørdag, og valgte deretter å bruke søndagen til hjemturen.
At svenskene har tingene «på stell», det har vi sett før. Men det å komme seg snart ut i terrenget ved hjelp av snøscooter var noe nytt for oss. Vårt parti hadde med seg 9 hunder. Hunder og førere, samt dommeren (Tord Stenlund) og vi som bare var med, ble lastet opp på 4 scootere med der tilhørende sleder.
Her forberedes utfarten.
Etter 1,5 mil på scooter var vi i et flott terreng, og klare til start.
Det var vanskelig lys, og rypene var ikke lette å få øye på, men de var der.
Winnie hadde fugl i et av sine slipp, men det ble dessverre ingen uttelling for henne.
Vilja viste hva hun kan, og var partiets beste søker. I 3. slipp tok hun stand høyt oppe i en li, og hadde stått der både vel og lenge før far og dommer kom opp. Hun kanonreiste i to etapper , og reiste 3 ryper. Dommeren skyter, og Vilja er RIOS. Utreder korrekt, og kastaspporten er også uten anmerkninger. Dette fører til at Vilja får 7 poeng på felt og 10 på apporten og får da 1. premie i Ökl (åpen klasse).
Fra kaffepause inne ved Kätsakjaure som ligger på høyde med Innhavet, ganske nært norskegrensen.
Det ble bare 2 premieringer på partiet, den andre var en UK-hund som fikk 3-pr.
