Vilja synes det er stas å være med på sykkeltur, og hvert år tar vi oss en tur over Saltfjellet, som fram og tilbake utgjør 2 mil.
 Her en liten stopp på det høyeste punktet på veien. |
 Halvveis kan man også ta en liten avstikker ned til Polarsirkelsenteret for å kjøpe is. Her er Karianne, Marco og Vilja. |
Den gamle veien over Saltfjellet ble bygd i 1930 – 37, og var i bruk fram til 1991 da den nye E6 var ferdig.
Gammelveien er nå tilrettelagt som kultursti, og underveis er det plassert små skilt som gir forskjellig informasjon som bl.a. historie om vei- og jernbanebygging, dyreliv, fauna, geologi, krigsminner og om samiske kulturminner og bosteder.
 Dette er offersteinen på Saltfjellet. |
I den gamle samiske religionen ble naturen betraktet som besjelet og levende. Naturkrefter og naturfenomener hadde en guddommelig makt. Fjell, steinblokker og innsjøen hadde liv og kunne være til hjelp for menneskene dersom en tilba og oftret til dem. Hensikten den ofringen var å ære gudene og holde seg inne med dem. Ofringen kunne skje ved fremtredende steiner eller flyttblokker som skilte seg ut i lanskapet. De ble kalt sieidi. Ved ofring bar man fram bein og horn, smurte sieidien med fiskefett eller blod. |
Asfalten er fjernet, så det er fint for Vilja å springe.
På årets tur traff vi på en reinflokk, og det var godt å se at Vilja ikke viste noen interesse når de la på sprang. Strømmingen mot rein for flere år siden har fortsatt sin virkning.
Dette er en flott tur i den stille fjellheimen med sitt dyre- og fugleliv, samtidig som man ser biler og turister haster forbi på betryggende avstand.