Kategori: Natur

	Vakkert er det på vinteren med snø i trærne, men…
for hunder og jegere var det et slit.
	Bestfargutten, Kristian, koste seg på hytta.

Utsikt over Røsvatnet.
	Rypene var nok der, eller rettere sagt hadde vært her.

Vilja synes det er stas å være med på sykkeltur, og hvert år tar vi oss en tur over Saltfjellet, som fram og tilbake utgjør 2 mil.

Her en liten stopp på det høyeste punktet på veien.

Halvveis kan man også ta en liten avstikker ned til Polarsirkelsenteret for å kjøpe is. Her er Karianne, Marco og Vilja.

Den gamle veien over Saltfjellet ble bygd i 1930 – 37, og var i bruk fram til 1991 da den nye E6 var ferdig.
Gammelveien er nå tilrettelagt som kultursti, og underveis er det plassert små skilt som gir forskjellig informasjon som bl.a. historie om vei- og jernbanebygging, dyreliv, fauna, geologi, krigsminner og om samiske kulturminner og bosteder.

Dette er offersteinen på Saltfjellet.

I den gamle samiske religionen ble naturen betraktet som besjelet og levende. Naturkrefter og naturfenomener hadde en guddommelig makt. Fjell, steinblokker og innsjøen hadde liv og kunne være til hjelp for menneskene dersom en tilba og oftret til dem. Hensikten den ofringen var å ære gudene og holde seg inne med dem. Ofringen kunne skje ved fremtredende steiner eller flyttblokker som skilte seg ut i lanskapet. De ble kalt sieidi. Ved ofring bar man fram bein og horn, smurte sieidien med fiskefett eller blod.

Asfalten er fjernet, så det er fint for Vilja å springe. 
På årets tur traff vi på en reinflokk, og det var godt å se at Vilja ikke viste noen interesse når de la på sprang. Strømmingen mot rein for flere år siden har fortsatt sin virkning.

Dette er en flott tur i den stille fjellheimen med sitt dyre- og fugleliv, samtidig som man ser biler og turister haster forbi på betryggende avstand.

Nå er uten tvil sommeren her, og det en måned før normalt. Tidligere år har det vært fullt mulig med en skitur på Messingen i disse dager, men i år kan man nyte det fine været, og hygge seg over alle de små vekster og blomster som springer ut i skogen.

Poteten er allerede kommet i jorda.

Utsikt mot Saratuva.

Det er utsikter til en gedigen bærhøst i år.

Det er fullt av fjellfioler i skogen, men denne dobble varianten har jeg aldri sett før. Er det noen som kjenner til denne?

Skogen er særdeles vakker i år. Men Vilja synes nok det er litt kjedelig å bare gå i bånd.

Jonsokblomen blomstrer vanligvis her til St. Hans.

Skrubbærblomsten er ganske vakker når man tar den i nærmere øyensyn.

Heggen blomstrer som aldri før, altså gode utsikter for heggbærlikør til jul.